Bandits mot Astor Dream Team. Nærmere midnatt onsdag kveld. Alle burde ha lagt seg. De fleste hadde nok gjort det, for på tribunen var det tynt med folk. Men en håndfull hadde møtt opp for å se denne spektakulære hockeykampen i sluttspillet for veteraner i sesongen 25/26.
De fikk valuta for pengene de aldri hadde betalt. For her var det to dream teams ute på isen. Bandittene så egne målvakter overalt – i begge mål, i sekretariatet (eller var det i forrige kamp?) og på tribunen.
Keepersjokk
Bandits var rett og slett rystet. Hadde ikke en jækel gravd over vannledningen i Tungavegen, kunne de helt ei bøtte kaldt vann over hodet. Spillere med dobbeltsyn og tunnelsyn fikk ikke hull på egen keeper i motstandernes mål!
Kjente han dem for godt? Hadde han ladet opp og så lånt seg ut for å senke sine lagkamerater og avlyse hele påskefeiringen for dem?
Back in business
Nesten halve første periode var forbi, og folket på tribunen vurderte om de kunne få med seg Kveldsnytt, da en av Bandits-backene fant ut at det var nok og satte kampens første scoring på egen hånd.
Det måtte være den backen med noe svakt treningsoppmøte, og dermed litt ukjent i stilen for Bandits-målvakten med gjesteopptreden i Dream Team-buret.
Uansett: Det er i kamp det gjelder, og da kan trening være trening.
Backen med det solide skuddet vekket bandittene, og til pause viste måltavla 6–0.
Rådyr, veteraner og oldiser
Det etter en dramatisk slutt på første periode. Bak denne hendelsen ligger et rekkeoppsett med rådyrrekka, juniorveteraner og ekte veteraner. En av oldisene burde vært i seng for lenge siden, og i halvsøvne ble skiftet noe langt. I drømmeland satte han inn 6–0. Dette til stor fortvilelse for vingen i rådyrrekka, som egentlig skulle vært på banen og stått der gamlefar stod.
Tendenser til storhet
Kanskje var det dette som for alvor skulle rive førstekjeden ut av drømmeland og rådvillheten i hodene deres. Etter pause ble det nemlig vist tendenser til storhet, med lekent spill og vakre mål.
Spesielt målet mot slutten av kampen, der pucken gikk i høy hastighet mellom Bandits-spillerne. Jeg tror jaggu pucken danset tre–fire ganger rundt motstandernes mål før gummiskiva ble puttet i åpent mål. Overraskende våkent gjort akkurat denne kvelden. Der og da gjorde ikke veteranene skam på Ungdomshallen i bygget på Leangen.
Verdens tøffeste liga
Til slutt en solid seier. Takk til bandittene, som på en kveld full av usikkerhetsmomenter greide å beholde fatningen og levere varene. Det er på slike kvelder idrett blir noe mer enn bare idrett.
Og da gjengen tuslet inn i garderoben, var det jammen både varmt og kaldt vann i dusjen. Da var alt om dobbeltsyn, måltyver og det faktum at det bare var seks timer til vekkerklokka skulle ringe, glemt.
Oppe fra tribunen kunne man høre publikum synge på den velkjente sangen: Nå går de gamle hjem.
Kvelden etter er den samme gjengen på trening igjen. Til samme tid: 22–23. Ikke rart dette blir sett på som en av verdens tøffeste ligaer.
